Baltus en ADHD hund?
Våren 2000 kjöpte jeg Baltus. På den tiden var jeg veldig aktiv og trengte en aktiv hund. Derfor Gordon Setter. Allerede da jeg hentet ham merket jeg at han var sensitiv til lyder, men ikke visste jeg at det skulle få de konsikvenser de fikk. Når jeg gikk ut av bilen, etter at jeg hadde hentet ham, kom en buss kjörende forbi. Den lille valpen for sammen i armene mine. Jeg merket også fort at han reagerte sterkt på skyvedörene til butikker, reklameskilt osv. Men han var sosial og lydig. Og lett og läre.
Det var först da han var sånn ca 8 mnd at jeg begynte å legge merke til at han hadde problemer utover det normale. Han reagerte sterkt på lyder, hadde begynt å tisse inne igjen etter å ha värt törr meget tidlig. Og når vi gikk ute kröp han med böyde ben rundt hushjörnene. Det var en plage både for Baltus og meg å gå ute. I tillegg bodde jeg i indre Oslo med sykler, biler, skateboard og barnevogner på alle kanter. Noe måtte gjöres.
Det var sånn jeg fikk kontakt med Turid Rugaas förste gangen. Vi dro til hennes hundetrenerskole på en konsultasjon. Og först da gikk det opp for meg hvor ille det egentlig var. Bare et blad ble vendt i en bok for Baltus sammen. Stressnivået var ekstremt höyt.
Vi fikk et treningsopplegg basert på stressreduksjon og sensitivitetstrening. Uten å gå for mye inn på det, så startet vi helt på scratsj. Jeg tok ham direkte i bilen og kjörte til et folke- og hundefritt område hvor vi luftet og trente. Måtte jeg ut i närmijöet ble det på natterstid.
For å bedre på mine egne kunnskaper begynte jeg på Turids Hundetrenerskole. Derefter ble det Hundemassasje og Hundesjukdomsläre. Bachs Blomstermedisin og Akupressur. Og masse böker og söking på nett om stress, biologi, adferdsproblemer og hjernes funksjoner og impulser. Kost, vitaminer og mineraler.
Og vi trente og trente. Byttet bomiljö og flyttet til et mindre sted. Deretter til et torp i skogen fritt fra alle ytre uromomenter. Og bedre ble han, men aldri bra. Det som forundret meg mest var hans totale forandring fra rolig til hysterisk på et sekund, og tilbake. Og ikke var det bare redsel og stress som trigget han igang. Forventningen til en positiv aktivitet var like ille. Totalt kaos og fri for selvkontroll. Det forundret meg også at han på tur ut kunne kaste seg i båndet og hyle i det ene sekundet for så å bli helt rolig og gå fot i neste sekund om jeg bestemte meg for å snu. Her var det noe som var galt. Men jeg fortsatte i mitt treningsopplegg. Jeg forandret også kosten til kun naturlig mat. Og jeg ga tilskudd av vitaminer, mineraler og fettsyrer.
Så en dag helt tilfeldig hörte jeg et interjuv med en mor til en gutt på 4 år med ADHD. Og poletten falt ned. De symptomer hun fortalte om passet akkurat på Baltus. Også hvordan han oppfattet og oppförte seg i ulike situasjoner. Det ble en ny runde med informasjonsleting, Denne gangen om ADHD.
Men det fins ikke mye kunnskap om ADHD og hunder. Ofte blir det forvekslet med andre adferdsproblemer forårsaket at stress, mangel på eller for mye morsjon og agressjonsproblemer. Men jeg fant noe. Jeg fikk også mye informasjon ved å gå på nettsteder for mennesker. Biologisk fungerer vi jo omtrent likt. Treningen ble lagt helt om. Fra å ha drevet med lydighetstrening forandret jeg treningsopplegget til å handle om å trene seg til å löse problemsituasjoner. Grunntanken min var å trene som Östens kampsorter og Qui gong etc. Rett og slett rolig gjenta en övelse forbundet med en situasjon om og om igjen til den blir registrert i hjernen. Om så situasjonen dukker opp under stress eller opphisselse vil hjernen automatisk reagere som lärt. Og trening fungerte, for förste gang fikk jeg de resultater jeg önsket. Jeg fortsatte med naturlig kost pluss inntak av riktig fettsyrer, fjernet eller brukte lite av gluten og ga tillskudd av antioksidanter, vitaminer og mileraler. samt tryptofan som regulerer seratoninnivået. Balansen ble mer og mer orden. Det var som om sjelen endelig landet i kroppen og de to begynte å samarbeide.
Åtte års stress, frustrasjon og dårlig reaksjoner hadde også satt sitt preg. Og en god del innlärte negative mönstere må avläres. Og nye riktige läres. Det tar tid. Men tid har vi, og tålmodighet. Baltus og jeg.
Baltus vil nok aldri bli bra. For per dags dato kan ikke ADHD helbredes. Men de nye verktöyene vi har fått kan hjelpe oss til å takle verdagen og situasjonene vi kommer oppi bedre.
Ta kontakt om du har spörsmål eller vill ha tips til trening!
